Etter at Smartgridkonferansen 2017 var avsluttet var det flere deltagere som ønsket mer faglig påfyll. Noen av disse deltok på FlexNett-prosjektet sin side-event.

• Les mer om SINTEFs kompetanse innenfor fleksible distribusjonsnett.

Formålet med denne side-eventen var å presentere hovedresultatene fra prosjektets ulike demoaktiviteter, og for å få innspill til hvilke anbefalinger prosjektet kan gi basert på oppnådde resultater.

Øverst til venstre med klokka: Eirik Thorshaug, NTE Nett, Geir Mathisen, SINTEF Digital og Bernt Bremdal, SIN.

Følgende demoaktiviteter ble presentert:

1. Fleksibilitet Plusskunde/Batteri i svakt distribusjonsnett
   1. Case studier Batteri
   2. Alternativ til nettinvestering
   3. Nabolag
2. Fleksibilitet Plusskunde
   1. Potensiale for å bli plusskunde (Solkart)
   2. Karakteristikk plusskunde (Forbruksmålinger)
3. Self-healing for fleksibel nettdrift
   1. Self-healing i Eksingedalen
   2. Evaluering Cyber security

FlexNett-prosjektet nærmer seg slutten, og skal i høst oppsummere resultater og komme med anbefalinger basert på disse. Da er gode diskusjoner og innspill fra side-eventen viktige bidra til sluttrapporteringen fra prosjektet.

Stadig flere offshore vindparker blir satt i drift, og det er forventet at disse vil utgjøre en vesentlig del av Europas energiforsyning i fremtiden.

Sammenlignet med parker på land produserer vindparker til havs generelt mer energi på grunn av bedre vindforhold, og fordi det er færre begrensninger på de fysiske dimensjonene til turbinene samt på antallet turbiner.

Et stort problem for utviklingen av vindparker langt til havs er imidlertid energieksport til fastlandet.

• Finn ut mer om SINTEFs kompetanse innenfor HVDC-overføring.
• Statnett er også med på dette Best Paths-prosjektet. Teknologien og laboratoriefasilitetene er relevant for utvikling kraftutveksling mellom Tyskland og Storbritannia.

HVDC-forbindelser gir mer pålitelig krafteksport

Overføring av høyspent likestrøm (HVDC) med DC sjøkabler er den mest effektive og kostnadseffektive metoden for overføring av store mengder kraft over lange distanser.

Den klassiske konfigurasjonen for kabeleksport er punkt-til-punkt-tilkobling, der en HVDC-stasjon installeres til havs på en plattform og en annen installeres på land ved kysten. Skulle det oppstå feil på koblingen, kan ikke den genererte energien eksporteres, med påfølgende tap for operatørene.

Bedre pålitelighet kan oppnås ved å bruke multi-terminale HVDC-nett der flere HVDC-stasjoner er koblet sammen og på den måten gjør det mulig å omdirigere kraften fra en linje som det er feil på til de gjenstående fungerende linjene.

Vi har bygget en lab-demonstrator

Vi har innenfor rammene av BestPaths-prosjektet bygget en demonstrator i laboratorieskala av et multi-terminalt HVDC overføringssystem og en offshore vindpark.

Denne demonstratoren har helt unike egenskaper og kan brukes av både forskere og industri til testing av ideer og løsninger.

Vindparken blir reprodusert ved hjelp av sanntidssimuleringer med en modell laget av en produsent av vindturbiner. Dette arbeidet ble gjort i det nasjonale Smart Grid-laboratoriet som drives i fellesskap av SINTEF Energi AS og NTNU.

Demonstratoren gjør det mulig å undersøke komplekse konfigurasjoner i mindre skala samt forutse potensielle problemer knyttet til interoperabiliteten til de ulike komponentene. På den måten kan man i et kontrollert laboratoriemiljø redusere risikoene knyttet til de nye teknologiene før man foretar en fullskala implementering, der eventuelle problemer vil medføre svært høye kostnader.

Finn ut mer ved å se denne filmen.

Finn ut mer om prosjektet her.

Dette prosjektet er finansiert av EUs rammeprogram for forskning: FP7/Prosjekt nr. 612748.

Gjennom gatene i Porsgrunn kjøres det årlig 40 000 dieseldrevne lastebiler som frakter gjødsel fra Yaras produksjonsanlegg. Om få år vil alle disse lastene flyttes over på det autonome, batteridrevne containerskipet Yara Birkeland. Det er gode nyheter for lokal støy- og luftforurensning. Men den virkelig store gevinsten får vi når slike autonome skip blir masseprodusert og kan bidra til å redusere klimapåvirkningen globalt.

I SINTEF er autonom skipstransport et viktig forskningsområde. 

Autonome skip vil gi helt nye forretningsmuligheter for verft, utstyrsindustri og redere. De er mindre kostbare i drift, de krever høyteknologisk kompetanse og nye samarbeidsformer mellom aktørene. Dette gir den norske maritime klyngen en enestående mulighet til å ta en internasjonal ledende rolle i utvikling og kommersialisering av disse ideene.

Autonome skip blir et viktig bidrag til å bygge fremtidens utslippsfrie transportsystemer: Elektrisk drift, helt stillegående, uten støy og støv fra vei og med mye bedre utnyttelse av kapasiteten på sjøen som transportåre.

Å bygge autonome skip krever unik kompetanse

SINTEF har en teknologisk bredde som gjør at vi i praksis jobber med de fleste fagområdene som angår slike skip. SINTEF Digital arbeider med sensorsystemer, kommunikasjon og styring. SINTEF Teknologi og Samfunn er interessert i transportsystemene, logistikk og sikkerhet. SINTEF Ocean jobber med skips og systemdesign, inkludert kobling til støttesystemer på land. Sammen har vi en unik kompetanse på de sammensatte systemløsningene som autonom skipstransport krever.

Norsk satsing kan gi global revolusjon

Yara Birkeland er et godt eksempel på den revolusjonen som autonome skip kan bringe i transportsektoren. Det er Yara selv som har tatt initiativet til å bygge skipet. Yara Birkeland går inn i en helt integrert og automatisert transportkjede fra fabrikk til internasjonale linjeskip. Dette er den typen nye løsninger vi snart får se flere av. Foreløpig går utviklingen raskest på mindre skip med batteridrift. For eksempel fartøy som kan frakte gods som i dag blir sendt med lastebiltransport.

I tillegg er det selvsagt at løsningene blir billigere eller i alle fall ikke dyrere enn med bil. Imidlertid ser vi også interesse for autonome og automatiske skip på lengre distanser, men der holdes foreløpig kortene tett til brystet.

44 personer fra partnere i CINELDI deltok på en faglig workshop for arbeidspakkene 3, 4 og 5. Workshopen ble gjennomført i NTNU sine lokaler på Gløshaugen (bl.a. Rådsrommet), inkludert en omvisning i SmartGrid-laben.

• Les mer om FME CINELDI

Målsettingen med workshopen var å etablere samspill mellom brukerpartnere og forskning for de aktuelle arbeidspakkene (WP) med fokus på fremtidige løsninger i 2030-2040. Hvilke utfordringer vil man møte fremover, hvilke teknologier vil løse utfordringene og hvordan kan man få teknologiene tatt i bruk? Diskusjoner og innspill på workshopen vil gi innspill til retning på forskningsaktivitetene.

Del 1 – Fellessesjon

Workshopen ble innledet med at hver WP-leder presenterte de aktuelle arbeidspakkene:

• Interaksjon DSO/TSO – WP3 (Hanne Sæle, SINTEF)
• Microgrid – WP4 (Ole-Morten Midtgård, NTNU
• Fleksible ressurser i kraftsystemet – WP5 (Magnus Korpås, NTNU)

Dette ble etterfulgt av faglige presentasjoner fra brukerpartnere i CINELDI – både Knut Hornnes fra Statnett som presenterte fremtidens systemtjenester og Stig Simonsen fra Skagerak Energi Nett som presenterte tekniske, forretningsmessige og filosofiske utfordringer med microgrid, spesielt med fokus på Skagerak Energilab. I tillegg presenterte Tomas Moe Skjølsvold fra NTNU resultater fra forskning om kundeatferd og fleksibilitet.

Kjell Sand (NTNU) presenterte Smartgrid-laboratoriet, med påfølgende omvisning i lab. for de som ønsket det.

Del 2 – Parallellsesjoner innenfor hver arbeidspakke

Etter lunsj ble det gjennomført tre parallelle sesjoner – en for hver arbeidspakke. Det ble gjennomført gruppearbeid, med noen spørsmål som skulle besvares.

For «Interaksjon DSO/TSO» (WP3) ble det diskutert hvordan fleksible ressurser kan være til nytte for hele kraftsystemet (distribusjon og transmisjon) – både med utgangspunkt i systemtjenester og marked.

For «Microgrid» (WP4) ble det diskutert interesse i microgrid, hvor aktuelt er dette i Norge på kort og lang sikt, hvor relevant er internasjonalt arbeid på microgrids for CINELDI, eierskap/driftsansvar for microgrid, hvilken rolle microgrids vil ha i kraftnettet i 2030-40, rollen til nettselskap og andre for å sikre god forvaltning av microgrids, hvilke utfordringer man ser knyttet til vern i microgrids (sammenlignet med dagens vernløsninger) og hvordan microgrid kan avlaste, gi støtte eller tilby tjenester til resten av kraftsystemet.

For «Fleksible ressurser» (WP5) ble det diskutert interesse for fleksible ressurser, hvor aktuelt ulike tjenester for fleksibilitet og nye forretningsmodeller knyttet til fleksibilitet er i Norge (på kort og lang sikt), hvilke driftssituasjoner det er aktuelt å utnytte fleksibilitet for nettselskap til, hvilken rolle ulike ressurser vil ha i kraftnettet i 2030-40, rollen til nettselskap og andre partnere for å forvalte fleksibilitet og hvordan fleksible ressurser kan avlaste, gi støtte eller tilby tjenester til resten av kraftsystemet.

Del 3 – Fellessesjon

I slutten av dagen møttes alle på Rådsrommet igjen, og resultatene fra de ulike gruppearbeidene ble presentert og oppsummert. Resultatene fra workshopen vil bli bearbeidet og tatt med videre i de ulike arbeidspakkene.

Dette var samling nr. 3 i forbindelse med WP6 i CINELDI. Workshopen hadde 33 deltakere fra SINTEF, NTNU, Hafslund Nett, Skagerak Nett, Lyse Elnett AS, BKK Nett, Norgesnett, Helgelandkraft, Agder Energi Nett, Nordlandsnett, ABB, Rejlers Embriq AS, Aidon, Energi Norge, NVE, DSB og Nord Pool.

WP6 «Smart grid scenarios and transition strategies» skal legge grunnlaget for strukturert flerfaglig forskning i CINELDI og integrere resultater/løsninger fra øvrige WPer i en transisjonsstrategi (roadmap) for fremtidens intelligente, fleksible og robuste distribusjonsnett.

Det skal utarbeides scenarier for distribusjonsnettet i 2040. Som en del av dette arbeidet, er det på tidligere samlinger identifisert drivere, barrierer og muliggjørere (drivkrefter) for systeminnovasjon i distribusjonsnettet. Disse drivkreftene har blitt bearbeidet og strukturert, og danner utgangspunktet for de miniscenariene som skal utarbeides i denne workshopen.

Målet for workshopen var å få tilbakemelding på det arbeidet som er gjort med bearbeiding og strukturering av drivkrefter (basert på resultat fra tidligere samlinger), etablere miniscenarier for et Intelligent elektrisk distribusjonssystem i Norge i 2030-2040 –et første skritt på veien til scenarier, og til slutt å diskutere forventninger til hovedscenarier.

Deltakerne ble delt i grupper, og hver gruppe fikk utdelt et sett med drivkrefter, hvor de skulle lage miniscenarier for hver av disse. Et miniscenario er en tenkelig hendelse, utvikling eller handling som har betydning for utviklingen av nettet.

Følgende drivkrefter var utgangspunkt for diskusjonen i de ulike gruppene:

• Politics
• Regulation and standardization
• Technology development
• Societal trends and values
• External threats (human, natural)
• Business models
• Generation
• Loads
• Flexibility
• Microgrids
• Grid operation
• Grid development
• HSE
• Economy
• Security of supply
• Emergency preparedness
• Cyber security

Noen av de mest originale mini-scenarioene som ble utarbeidet i gruppearbeidet på samlingen var:

Kunden vil være selvforsynt:
Kunden produserer det meste selv, men har nettet som back-up. Nettselskap får dårlig grunnlag for økonomisk nytte. Dårlig utnyttelse av nettet, nettet blir kun brukt som reserve/backup.

Selvhelende nett:
Investeringsviljen i fjernstyrte brytere og sensorer er stor, medfører at hele distribusjonsnettet er automatisert. Når det skjer feil som gir avbrudd, isoleres feilen automatisk. Reduserte avbruddskostnader.

Batteri i hvert hus:
Effekttariff gir insentiv til effektutjevning. Batteri reduserer makslast, og sett fra nettet har kunden jevnt forbruk.

Det ble totalt laget 113 miniscenarier med ulik detaljeringsgrad. Disse vil bli videre bearbeidet, og være utgangspunkt for etableringen av hovedscenarier, som vil skje i neste samling.

Scenariearbeidet har en viktig rolle i CINELDI

Både å være en viktig møteplass, siden alle partnerne deltar. I tillegg vil hovedscenariene som skal utarbeides være grunnlag for forskningen i de andre arbeidspakkene, for å generere nye ideer og innovasjon, og strategi for transisjon mot framtidens intelligente, fleksible, robuste og kostnadseffektive distribusjonsnett.

Scenariene vil også ha en nytteverdi for partnerne i CINELDI og deres egen virksomhet.

Etter mellomlanding i Toronto fløy jeg i forrige uke over «The grand lakes». Langt der nede er Thunder Bay. Har sett en dose Netflix og bestemmer meg for å lese canadiske aviser for å fange litt stemning og forstå litt av Canada. Som andre aviser verden over har The Globe and Mail reportasjer om forretning, sport og legalisering av cannabis – det siste er ekstra aktuelt for tiden i forbindelse med legalisering.

Infrastruktur som påvirker i årtier

Den artikkelen som virkelig fanger oppmerksomheten handler om infrastruktur og om å tenke gode og store nok tanker om fremtiden. Artikkelen var skrevet av blant andre Kilian Berz, en senior partner og direktør hos Boston Consulting Group.

Eksempler på viktige infrastrukturinvesteringer for Canada som blir trukket fram er Welland and Rideau-kanalene bygd på 1830-tallet, Canadian Pacific Railway på 1880-tallet, og TransCanada rørledning og Saint Lawrence-kanalen ferdigstilt på 50-tallet.

Budskapet er at:

Modige beslutninger om å investere i transformativ infrastruktur av spesiell interesse for nasjonen påvirker samfunnsutviklingen i mange årtier fremover.

Hva er vår tids store transformative infrastruktur?

Disse investeringene gir muligheter for utvikling, handel og verdiskaping for mange aktører. Det som er oppfordringen i artikkelen er at samfunnet fremdeles må lete etter hva som skal være de store og viktige investeringene i nasjonal infrastruktur: transformativ infrastruktur.

Utfordringen er å ta gode beslutninger som til tross for høye kostnader som vises på statsbudsjettene gavner nasjonen og menneskene som bor der. Det store spørsmålet i følget forfatterne er: Hva er vår tids store infrastrukturinvesteringer?

Handler det om digitalisering, autonom og utslippsfri transport eller er det andre transformative investeringer som skal ta oss inn i fremtiden?

Så hva med Norge?

Så kommer spørsmålet til oss: vi som jobber med forskning innen energiområdet og som skal følge med på det som skjer rundt oss og bruke denne informasjonen til å mene noe om fremtiden og hva som blir de gode løsningene for samfunnet og enkeltpersonene i det.

For meg ble artikkelen i den Canadiske avisen en påminnelse om at det er viktig å gjøre de riktige tingene, ikke bare gjøre tingene riktig.

Hvilke svar får vi hvis vi ser hjem og stiller de samme spørsmålene her?

Hva er de transformative infrastrukturinvesteringene vi bør ta de neste årene som gjør oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. De investeringene som gjør at vi tar lederskap i verden mot et bærekraftig energisystem og ren energi til alle.

Har noen ideer…

Har jeg noen ideer? Tja – i Norge har vi noen fantastiske forutsetninger og de er kanskje opplagte, men noen må ta beslutningene og vi som stemmer må stemme på de som tør det.

Vi er en energinasjon som etter krigen temmet nasjonens vassdrag for å forsyne samfunnet med ren, fornybar vannkraft, og som på 70-tallet startet det norske olje- og gasseventyret med transformativ gassinfrastruktur som har gitt oss fantastiske inntekter og teknologiutvikling. På 80-tallet var vi høye på oljen, og på 90-tallet begynte vi å lagre CO₂ i Utsiraformasjonen på Sleipner.

Hvor leder dette?

Vi har en formidabel gassformue i landet, gitt at gassen har et marked i fremtidens energisystem.

Verden trenger ren energi uten CO₂-utslipp

Jeg tror at vi trenger å ta noen store beslutninger om fremtidens bærekraftige energisystem. Verden trenger ren energi, varer produsert uten CO₂-utslipp og bærekraftig transport.

Vi trenger fornybar energi, energieffektivisering, elektrifisering og CO₂-håndtering.

Ikke en satsing, men en bred satsing. Og digitalisering vil transformere og effektivisere alle områdene jeg nevner.

Norge har råd og anledning til å ta ledende roller på flere av disse områdene. En mulighet er å fatte beslutningen om å bygge det norske fullskalaprosjektet for CO₂ håndtering. Denne investeringsbeslutningen skal etter planen tas i 2019.

Fullskala CCS kan være starten på noe enda større…

I det norske fullskalaprosjektet skal CO₂ fanges fra industrianlegg på Østlandet, fraktes med skip til et samlingspunkt på Vestlandet før den transporteres i rør og injiseres i formasjon i nærheten av Trollfeltet som heter Smeaheia. Dette prosjektet kan være starten på noe enda større. Et lager for CO₂ i Nordsjøen vil ha kapasitet til mye mer CO₂ enn den som kommer fra Yara, Norcem og Klemetsrud.

CO2 lagring kan transformere Norge

Hva om vi bruker denne muligheten til å lage hydrogen fra naturgassen og samtidig håndtere CO₂ fra denne prosessen ved å lagre den i Smeaheia? Da har vi minst to muligheter for naturgassen: – den ene muligheten er å selge naturgass til Europa og ta tilbake CO₂ fra bruken av naturgassen, – den andre muligheten er å lage hydrogen fra naturgassen og samtidig lagre CO₂ i Smeaheia.

Det vil kreve infrastruktur – og den vil være transformativ. Kan -og vil vi bli en nasjon som produserer og eksporterer ren hydrogen til verden?

Her i staten Saskatchewan i Canada har jeg besøkt Boundary Dam-prosjektet som er verdens første kullkraftverk med CO₂-fangst. Her har SaskPower med betydelig støtte fra staten satset på å ta i bruk teknologi som vil ha enorm betydning for fremtidens utslippsfrie industri og kraftproduksjon. Dette er det første anlegget i full skala.

CCS-teknologiene vil etter hvert bli bedre, mer effektiv og billigere. Vi har gjort mange forbedringer etter T-Forden, slik vil det også være med energiteknologiene. Modige investeringer i transformativ infrastruktur vil bidra til at Norge også i fremtiden er en ledende energinasjon.

• Les mer om vårt forskningssenter på CCS.

Gjesteblogger: Knut Herstad

Sterkstrømskullene (sterkstrøm = elkraft) fra 1967 og -68 feirer nå i 2017 G-dag (Gamlekaras dag) i Trondheim. I den forbindelse var vi så heldige at vi fikk en orientering om dagens elkraftstudium ved NTNU, samt en omvisning i laboratoriene til NTNU og  SINTEF Energi AS og en orientering om virksomheten.

* Trond Toftevaag er nå dosent ved NTNU og var tidligere forsker ved SINTEF Energi.

Det er stor forskjell på hvilken kontakt de 16 jubilantene har hatt med Trondheim og Gløshaugen i løpet av disse 50 årene. Selv hadde jeg mitt virke her oppe i drøyt 24 år, hvorav de siste som adm. direktør for EFI (nå SINTEF Energi). Jeg kom tilbake som styreleder i 1998, en posisjon jeg hadde i 6 år. Så for egen del, så er det å komme på Gløshaugen som å komme hjem.

Omega «broedre» og «soestre»

Med de andre «Gammelkara» er det som sagt meget varierende. Noen har ikke vært her på 50 år, mens andre har hatt sporadisk kontakt. Det som nok slår oss alle sammen er den fysiske forandringen som skjedde med elektro-komplekset da Royal Electric Garden kom i 1986. Videre så jo Energi og Miljø kommet, slik at dagens elkraftstudenter ikke lengre er Omega «broedre» og «soestre», men er EMIL-medlemmer.

Det gir også grunn til ettertanke at alle de sentrale lærerkreftene våre, bortsett fra to, har gått bort. Det har også flere av våre kjære studiekamerater.

Men, uansett, så er G-dagshelgen noe vi alle har gledet oss til i lang tid, og vi takker varmt både SINTEF Energi og Institutt for elkraftteknikk for at de tok seg tid til å ta i mot oss, og gi oss en oppdatering av status for det elkrafttekniske miljøet på vår kjære Gløshaugen, som vi alle har så gode minner fra.

Første veka i oktober var eg, saman med min kollega Eskil Aursand, i Houston og presenterte vårt MAROFF-støtta KPN prosjekt «Predicting the risk of rapid phase-transition events in LNG spills» (Predict-RPT). Og det var eit blogg-innlegg som førte oss dit.

Auke kunnskap – Predict RPT

Predict-RPT handlar om å auke vår kunnskap om kva som får flytande naturgass (LNG) til å fordampe særs brått og raskt etter at det har blitt sølt på vatn. Både maritim transport av LNG og bruk av LNG som drivstoff i maritim sektor er aukande. Ein viktig årsak til den auka transporten er at Australia og Indonesia dei siste åra har auka sin eksport av naturgass, og da i form av LNG[1]. Som drivstoff på skip bidrar LNG til reduserte lokale utslepp av SOx og NOx, noko som betyr stor helsemessig gevinst for innbyggjarar i område med stor maritim trafikk [2].

Sikkert drivstoff

Som alle andre drivstoff må LNG behandlast riktig for at det skal vera eit sikkert drivstoff. Dersom ein lekkasje skulle oppstå vil LNG fordampe. Dette kan medføre både fortrenging av luft i lukka rom og tenning av dampskya som vert danna. I tillegg kan det, dersom LNG vert sølt på vatn, oppstå ein brå og valdsam fordamping, også kalla rask faseovergang (rapid phase transition). Dette vert karakterisert som ein kald eksplosjon, og kan forårsake skader på utstyr og personell dersom det oppstår. Det er difor ein risikofaktor ved distribusjon og bruk av LNG.

Blogg frå PhD studium

Eskil Aursand starta sitt PhD studium som ein del av Predict-RPT prosjektet i 2016. Han er for tida gjesteforskar hjå Northwestern University (USA) med stipend frå Fulbright. I fjor skreiv han eit blogg-innlegg om forskinga si som også fann vegen til Gemini. Organisasjonen SIGTTO (The Society of International Gas Tanker and Terminal Operators) fatta interesse for innlegget og tok kontakt.

Basert på dette vart vi invitert til Houston for å delta på deira årlege konferanse som gjekk av stabelen førre veke. Det var interessante dagar, og vårt innlegg om rask faseovergang ved søl av LNG på vatn vart godt motteke. For meg var det særskild interessant å sjå korleis reiarlag og operatørar av LNG terminalar i SIGTTO arbeider saman om å oppretthalde og styrke effektivitet og sikkerheit i den maritime LNG bransjen.

[1] IGU 2017 World LNG Report kan lastes ned her: https://www.igu.org/publications-page

[2] https://www.theguardian.com/environment/2009/mar/31/noaa-pollution-florida-freighters-tankers-cruise-ships

Optimeringens mange bruksområder ble godt vist på International Conference on Computational Logistics 2017 i Southampton i forrige uke.

Selv presenterte jeg en artikkel fra ECOPA-prosjektet hvor NTNU og SINTEF har laget en optimeringsmodell for økonomisk analyse og planlegging av plugging av offshorebrønner – en blanding av ruteoptimering og prosjektplanlegging.

Siden jeg var i området tok jeg like godt turen til Winchester og besøkte Wolvesley Castle.

Tilbake i Southhampton dro jeg på kamp på St. Mary’s Stadium. Her ble jeg vitne til en god kandidat til årets mål i Premier League da de oransje og hvite slo West Bromwich.

Englandsturen ble toppet med et møte med sirkulærøkonomi-heltene i Ellen MacArthur Foundation på vakre Isle of Wight – en viktig aktør å opprettholde en tett og god kontakt med for SINTEF.

19. og 20 oktober 2017 deltok alle EnergiTraineene, Synne Garnås, Lars Eirik Eilifsen, Magnus Askeland og Lovinda Ødegården på Norges Energidager 2017.

En av energibransjens viktigste møteplasser

Dette er en årlig konferanse i regi av NVE og er en av energibransjens viktigste møteplasser. De siste årene har det vært en tradisjon for EnergiTraineene å dra på denne konferansen. Her får vi muligheten til å høre på spennende foredrag fra viktige aktører innenfor bransjen. I tillegg er konferansen en god arena for nettverksbygging. 

Ministeren sa at energibransjen er viktig

Konferansen ble åpnet ved Olje- og energiminister Terje Søviknes, han poengterte hvor viktig energibransjen er. Søviknes ble etterfulgt av NVE-direktøren Per Sanderud, som la frem NVE sine anbefalinger for hvordan morgensdagens nettleie bør beregnes.

Ny løsning – abonnement

NVE sitt forslag er en abonnementsløsning, som kan sammenlignes med dagens mobilabonnement. Med en slik løsning har kunden en viss effekt inkludert i sitt strømabonnement. Dersom kunden overstiger dette gitte effektnivået, blir kunden belastet for dette etter bestemte satser. For kunden vil det kunne bli dyrt å overstige den abonnerte effekten. NVE tror at denne løsningen vil kunne redusere nettleien for de «bevisste» kundene, samt redusere effekttoppene og dermed senke behovet for investering i nettet.

Digital tvilling

Blant de spennende foredragene fikk vi høre Hege Skryseth, administrerende direktør i Kongsberg Digital, som snakket om bruken av «digitale tvillinger». En digital tvilling er en simuleringsmodell av et fysisk objekt eller system. Den digitale tvillingen oppdateres når den fysiske modellen endres. Dette skjer ved hjelp av avansert maskinlæring og programvareanalyse. Her mener Kongsberg Digital at det kan være store besparelser å hente, ved at man kan forutsi vedlikeholdsbehov på en bedre måte.  

Atferdsøkonomi

Kjetil Bjorvatn, professor fra NHH, la fram spennende eksempler på atferdsøkonomi. Han hadde spesielt fokus på årets Nobelprisvinner Richard Thaler sin «nudge theory«. Teorien går ut på at små, subtile endringer («nudges») kan påvirke folk til å reagere på en ønsket måte, på deres eget initiativ. Her peker Bjorvatn mot at det er store muligheter for energiselskaper å gjøre små «nudges» ut mot kunden, som potensielt kan gi i store besparelser og resultater.    

Større og mer robust

Konsolidering var noe flere foredragsholdere tok opp, deriblant NHO-president Arvid Moss, konserndirektør i Statkraft Steinar Bysveen, BKK sin konsernsjef Jannicke Hilland, og konsernsjef i Agder Energi Tom Nysted.

Tom Nysted fortalte i tillegg hvordan Agder Energi ikke ønsker å dilte etter men heller delta.

Dette har de gjort ved å blant annet gå utenfor landegrensene for å kjøpe opp tyske energiselskaper.

Er det noe vi EnergiTraineer kan ta med oss fra disse innleggene, er det at de store energiselskapene har tro på at de må bli større og mer robuste for å møte morgendagens energimarked. 

Omstilling

Et annet tema som var gjennomgående for innleggene, er at de omhandler omstilling. På dag to av konferansen ble temaene noe mer konkrete, og det var mulig å velge mellom to parallellsesjoner.

• fremtidens kraftsystem og kraftmarkedet
• kraftnettet

Viktige stikkord som ble tatt opp var blant annet digitalisering, klimaendringer, lave kraftpriser, aktive forbrukere, lønnsomhet for vind- og solkraft, utenlandskabler, og krav fra Brussel.   

Lærerikt og spennende

For oss EnergiTraineer er det utrolig spennende og lærerikt å delta på en konferanse som Norges Energidager. Her får vi muligheten til å lytte til viktige aktører som diskuterer dagens energibransje, og samtidig spår hvordan morgensdagens energibransje vil se ut. Vi får innsikt i hva som foregår i de ulike delene av bransjen og hvilke som skiller seg ut og tenker nytt. 

Mellom alle foredragene ble det tid til å hilse på og snakke med andre deltakere av konferansen. Mange av de som deltar på en slik konferanse har ofte mange år tilbakelagt i energibransjen. Det er derfor en unik mulighet for oss å stille spørsmål og absorbere kunnskap fra erfarne personer.

Det var også gøy å møte tidligere EnergiTraineer og høre om deres vei videre etter traineeoppholdet. Vi gleder oss allerede til Norges Energidager 2018! 

Kraftsystemoperatørene har ansvaret for at du har sikker strømforsyning. Inntil nå har kraftsystemoperatørene i Europa styrt etter det såkalte N-1-kriteriet, som baserer seg på at nettet skal tåle at én komponent feiler (som følge av vind, lyn eller andre årsaker), uten at vi mister strømforsyningen.

SINTEF Energi har i fire år har ledet EU-prosjektet GARPUR.  Nå er prosjektet ferdig og vi har kommet frem til en ny metode som kan supplere eller erstatte N-1.

Her er en film (varighet: 2 minutter og 40 sekunder) som beskriver prosjektet.

GARPUR

GARPUR har hatt et budsjett på nesten 11 mill € over 4 år, og oppdraget har vært å finne alternativer til det såkalte N-1 kriteriet, som i dag er styrende for forsyningssikkerheten i Europa.

Kort fortalt går dette kriteriet ut på at en enkelt komponent i systemet skal kunne feile, uten at kundene mister strømforsyningen. Svakheten er først og fremst at sannsynligheten for at ulike feil kan intreffe ikke blir vurdert. Det tas heller ikke hensyn til at det er ulike konsekvenser som kan oppstå som følge av feil.

Metodikken GARPUR foreslår forsøker å gjøre noe med dette, ved at den er risikobasert. Dvs. at den tar hensyn til både sannsynlighet og konsekvens, og søker å finne samfunnsøkonomisk optimum. På denne måten kan forsyningssikkerheten differensieres, og penger kan spares ved at forsyningssikkerheten blir mer samfunnsøkonomisk riktig. Kraftsystemoperatørene får informasjon som gjør dem i stand til å veie kostnader mot nytteverdi for ulike tiltak.

Metoden er testet i ulike pilotstudier og casestudier hos kraftsystemoperatørene og SINTEF Energi med lovende resultater.

Avslutningskonferansen

I forrige uke hadde vi avslutningskonferanse i prosjektet med 130 deltakerne fra hele Europa. Deltakerne representerte kraftsystemoperatører, myndigheter og akademia.

Foredragsholdere og debattanter var rekruttert fra høyt ledernivå i bransjen. Slik kan konferansen trygt sies å ha vært en suksess.

God tilbakemelding fra EU-kommisjonen

Under gjennomgangen med representanter fra oppdragsgiver EU-kommisjonen etter konferansen, fikk prosjektet svært gode tilbakemeldinger på prosjektresultatene, prosjektledelsen og avslutningskonferansen, både fra den europeiske kommisjonen og kommisjonens eksterne fageksperter.

Prosjektet har bestått av et konsortium med 20 deltakere fra Europa, herav 7 kraftsystemoperatører. Statnett er en av disse, og prosjektet har vært ledet av SINTEF Energi.

På konferansen var SINTEF Energi representert ved Petter Støa, Gerd Kjølle, Einar Jordanger, Hege Iversen, Knut Samdal og meg.

GARPUR sin visjon er at den risikobaserte metodikken skal tas i bruk av alle som har ansvar for å håndtere forsyningssikkerheten i Europa, hos kraftsystemoperatørene og myndighetene. Paneldebattene under avslutningskonferansen viste at det er vilje blant disse til å bevege seg i retning av en risikobasert og samfunnsøkonomisk håndtering av forsyningssikkerheten.

Bilder: SINTEF/Statnett

Krana i EFI-Hallen i Elektroblokk F på Gløshaugen er frå 1958 og det er ikkje lenger mogeleg å oppdrive reservedelar og utføre vedlikehald på den. Krana er derfor ikkje lenger godkjent for bruk og må skiftast ut.

• Les om forskningen vi gjør på Elkraftkomponenter

Den gamle krana har kapasitet på 10 tonn og etter nøye vurdering av løftebehova i hallen konkluderte vi med at 3.2 tonn er tilstrekkeleg kapasitet for den nye krana

Transformator i to deler

I hallen har vi ein gammal, men god transformator på 800 kV. Den består av to like 400 kV transformatorar stabla oppå kvarandre. Dei siste åra har kun den ein delen vore i bruk og det har vore skissert idear om å flytte eine halvdelen til SINTEF Energy Lab. Kvar av halvdelane er ca 10 tonn, det vil dermed ikkje vere mogeleg å demontere og dele transformatoren med den nye krana då den nye krana ikkje vil ha stor nok kapasitet til dette løftet. Det vart derfor bestemt å bruke den gamle krana til eit siste løft og dele transformatoren og flytte den eine halvdelen til SINTEF Energy Lab.

En halv transformator til SINTEF Energy Lab

Den eine halvdelen av transformatoren blir ståande igjen i EFI-Hallen, medan den andre er flytta til lageret på SINTEF Energy Lab. Når behovet melder seg vil den bli flytta inn i høgspenningshallen.

Etter lang tids planlegging og førebuingar vart transformatoren delt og flytta frå Gløshaugen til Blaklia onsdag 18. oktober 2017. Til å hjelpe oss hadde vi bistand frå Prøven Spesialtransport, Kone Cranes, Trondheim Stål og Roar Wilhelmsen Kranservice.

Den etterfølgjande bildeseien viser litt av operasjonen og utfordringane vi møtte på vegen.

Forskere fra SINTEF har laget et PT (trykk og temperatur) loggeinstrument for krevende omgivelser. Instrumentet er en del av H2020 prosjekt DESCRAMBLE som utforsker muligheten for geotermiske brønner med superkritiske betingelser (temperatur over 374C og trykk på over 220bar).

• Les mer om EU-prosjektet DESCRAMBLE her.

Natt til mandag målte instrumentet 372C og stigende temperatur under ett trykk på over 230bar på 2600 meters dybde 12 timer etter at sirkulasjon i brønn fra boring er stoppet.

Dette betyr at når brønnen har fått stabil temperatur så vil den allerede nå ha superkritiske betingelser.

• Les mer: Skal sette verdensrekord i jordvarme.

ENEL Green Power som leder operasjonen og som den største leverandøren av geotermisk energi gir seg ikke her. De har planer om å bore videre ned til 3200m og forventer å måle temperaturer opp til 450C.

Når det er gjort vil SINTEF igjen dra til Italia og Toscana der brønnen befinner seg for å måle disse ekstreme betingelsene med verdens eneste logge instrument laget for temperaturer over 400C

1. november ble de nye ISO-standardene for CO₂-rørtransport og -lagring lansert. Disse er først ut i rekken av ISO-standarder for CO₂-fangst, -transport og -lagring (CCS). Lanseringen foregikk i Petroleumtilsynet og Oljedirektoratets lokaler i Stavanger foran representanter for myndigheter, industri og forskning.

• Les mer om SINTEFs forskning på CCS.

Hva venter vi på?

Arrangementet ble åpnet av Eva Halland i Oljedirektoratet. Hun påpekte at nå som rammene for transport og lagring av CO₂ er klare, er det ingen grunn til å vente med gjennomføringen.

Prosjektleder Javad Sunde Fahadi i Standard Norge forklarte at arbeidet med standarder i den internasjonale standard-organisasjonen (ISO) foregår i komitéer med eksperter fra de landene som er interessert. Standardene blir utviklet trinnvis, med flere høringsrunder, der hver kommentar behandles skriftlig. Dette tar tid, men det sikrer at den ferdige standarden har bred støtte. Før standarden utgis, sendes den til avstemning blant de deltakende landene. Her har Norge én stemme, på lik linje med andre og større land. Arbeidet i den norske komitéen for CCS-standarder er delvis støttet av CLIMIT-programmet.

Jeg hadde æren av å presentere CO₂-rørtransportstandarden. Arbeidet med denne standarden foregikk fra 2013 til 2016, og ble ledet fra Tyskland med aktive bidrag fra Norge og andre land. Den bygger på eksisterende standarder, og tar for seg forhold som er spesielle for CO₂.

Da jeg kom inn i arbeidet, hadde jeg en naiv forestilling om at en standard er en slags bruksanvisning som ingeniører kan bruke, komplett med ferdige formler og framgangsmåter. Slik er det imidlertid ikke. Derimot stiller standarden opp de spørsmålene som brukeren (f.eks. organisasjoner som designer, bygger  eller driver rørtransportsystemer) bør stille seg, og den gir anvisninger for hvordan man kan finne svar på spørsmålene. I noen tilfeller er svarene enkle, i andre tilfeller kreves mer kunnskap for å gi gode svar.

Oppsummert vil jeg si at ISO-standarden er et viktig bidrag til å bygge trygge og effektive CO₂-transportsystemer, som er en forutsetning for at CCS skal bli et klimatiltak som monner – som igjen er nødvendig for å oppfylle Paris-avtalen.

30 personer fra maritim industri og forsking deltok på et MAROFF formidlingsmøte knyttet til smart bruk av operasjonelle data i SINTEF Oceans lokaler på Marinteknisk Senter, Tyholt.

Hovedmålet var å konkretisere FoUI tema knyttet opp mot MARITIM21 området «Digital shipping» gjennom å presentere pågående MAROFF prosjekt og drøfte utfordringer og muligheter i forhold til smart bruk av operasjonelle data innen tema

• Innsamling og analyse av data
• Smart bruk og nye tjenester av operasjonelle data
• Bruksrett og eierrettigheter av data

Vegar Johansen (SINTEF Ocean) åpnet møtet med å ønske velkommen, peke på viktigheten av at industri og forskning møtes på slike arenaer samt gi et overblikk over OECDs prediksjoner for den maritime næring frem mot 2030. OECDs budskap er at det vil bli vekst!

Ørnulf Rødseth (SINTEF Ocean) i sin keynote, presenterte utviklingen av shipping opp mot industri 4.0, herunder hvilke komponenter i Shipping 4.0 som ansees som mulige game changers:

Ørnulf viste til shipping som en fragmentert bransje og at Shipping 4.0, med sine enabling technologies må bidra til defragmentering og optimering av operasjonene:

De to dagene inneholdt mange gode presentasjoner og gode diskusjoner. Det vi tar med oss videre er:

• Vi har mulighet for å fronte maritimt case i Industrial Data Space og få en kobling mot europeisk Industrie 4.0 aktiviteter
• Viktig å koble maritim domekunnskap og muliggjørende teknologier
• Utfordringer med data kommunikasjon på skip (konnektivitet) som gjør at vi må lage løsninger som er mer uavhengig av høy datatrafikk (edge, fog computing)
• Anonymisering av data viktig for rederinæringen.
• Nye digitale løsninger må være enkel å ta i bruk og ha nytteverdi for sluttbrukerne.
• Det er behov for økt standardisering av data/protokoller for maritime anvendelser
• Viktig å lage digitale løsninger som bygger på tillitt mellom partnere.
• Værdata og andre miljødata (saltinnhold, temperatur, batymetri, observasjoner) kan i utgangspunktet deles som en felles tjeneste
• Shipping KPIer (https://www.shipping-kpi.org) ble nevnt som en mulighet for å få gjøre operasjonelle data tilgjengelig for ulike interessenter, men da på en form som ivaretar forretningsmessige hensyn.
• Utvikle demonstratorer
• Det er en del juridiske utfordringer i og med at verdikjeden vil endres over tid. Rederiene sin rolle vil bli utfordret/endret når fartøy blir fjernstyrte og ubemannet. Risiko vil måtte deles på en annen måte.
• Innovasjoner (fremgangsmåte) for innsamling og analyse av data kan patenteres, eierskap og bruksrett reguleres av det juridiske
• Viktig å balansere krav og payback for å ta i bruk digitale tjenester for sluttbrukerne.

Etter fjorårets eksotiske opplevelse med klimatoppmøte i Marrakesh – omgitt av slanger på torget og tvilsom HMS i taxier uten sikkerhetsbelter – så var jeg spent på årets event i Tyskland, nærmere bestemt Bonn.

CCS in Norway, past and future

Som i fjor skulle jeg delta som medarrangør av en såkalt ‘side-event’ på den europeiske paviljongen – jeg skulle holde et innlegg om ‘CCS in Norway, past and future’. Jeg snakket om SINTEFs CCS forskning, og om det norske fullskalaprosjektet.

Samarbeidet på CCS-forskning i Europa fungerer veldig godt, og min rolle som leder av den europeiske energiforskningsalliansen EERA sin gruppe på CCS (som består av rundt 40 FoU institutter) er sentralt i dette. Jeg har en sterk overbevisning om at denne typen samarbeid er viktig – både for forskingen selv og kundene våre – men også for Europas konkurransekraft og evne til å møte klimautfordringene.

Japanere vil lære av Norge

Etter møtet ble jeg kontaktet av to japanske konsulenter som hadde komme på presentasjonen min fordi de mente Japan har mye å lære fra Norge på CCS. De representerte japanske myndigheter som var på jakt etter tettere samarbeid med Norge på dette feltet. Spennende. Så – man veldig aldri helt hvor haren hopper på COP :- )

Dagen etterpå våknet jeg med en sms fra en viktig ‘Smarte Byer’- kunde, som hadde sett på Twitter at jeg var på COP’en: «Marie – du er hjertelig velkommen til kom til standen vår i dag. håper du rekker -det – tror det kan være supernyttig.» Dessverre hadde jeg rukket å være tilbake i trønderhovedstaden, pga andre presserende saker – men tenkte: «Ja, ja – skulle gjerne vært her mange dager – men rakk ikke det i år».

Jeg leser i avisen at Syria har sluttet seg til Parisavtalen også nå. – så – livet går videre. Det blir sagt at denne COP’en er et hvileskjær – vel, ikke vet jeg. Viktig er det i alle fall – og nyttig å være synlig – både i Europa og globalt. «Teknologi for et bedre samfunn».

Mange inntrykk etter en dag på COP:

I dagene 31. oktober – 1. november ble de første CINELDI-dager arrangert i Trondheim. Dette er planlagt som et årlig arrangement i FME CINELDI.

Årets CINELDI-dager var et lukket arrangement – kun for partnerne i CINELDI, men de neste årene er det forventet at dette vil kombineres med et åpent arrangement. Det deltok ca. 65 personer på årets arrangement.

Status, brukerinvolvering og samhandling

Målsettingen med årets CINELDI-dager var å få en oversikt over status for det faglige arbeidet og planer videre. Vi ønsket å styrke brukerinvolvering og samhandlingen i konsortiet, skape felles forståelse av muligheter for spin-off- og EU-prosjekter. Videre skulle vi evaluere arbeidsprosesser og informasjonsflyt i prosjektet gjennom brukerpartnernes spørretime, og planlegge/utvikle pilotprosjekter i CINELDI.

Gerd Kjølle ønsket velkommen til CINELDI-dagene, etterfulgt av Ane T. Brunvoll fra Norges Forskningsråd som presenterte forventning til CINELDI som motor for å skape spin-off prosjekter – både nasjonalt og internasjonalt (EU H2020).

Styreleder Sigurd Kvistad fra Hafslund Nett fulgte opp med å presentere hvilket arbeid styret gjør og hvilken rolle de har i CINELDI. Etter lunsj fortsatte CINELDI-dagene med en oppdatert status for det faglige arbeidet i CINELDI ved Kjell Sand, NTNU.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

FME-ordningen skal primært bidra til å styrke innovasjonsevnen i næringslivet, men skal også fremme kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. For FME CINELDI gjøres dette bl.a. gjennom etablering av en egen innovasjonskomité som ledes av Grete Coldevin, Smartgrid-senteret. Hun presenterte forslag til mandat for denne komitéen – og mulig sammensetning basert på ulike typer partnere i CINELDI.

Tilbakemelding og diskusjon

På slutten av den første dagen var det satt av god tid til tilbakemelding og diskusjon, med noen forberedte innlegg. Tema for innleggene var brukerinvolvering, mobilitet, prosess for utarbeidelse av årsplan og hvordan man kan komme i gang med EU-prosjekter. Henrik Landsverk, Skagerak Energi, presenterte innspill til hvordan brukere kan involveres i CINELDI – for å sikre et godt samarbeidsmiljø.

Den første dagen ble avsluttet med middag på Scandic Nidelven – der brukerpartnere ble testet i CINELDI-fakta i en egen quiz.

Pilotprosjekt

Den andre dagen av CINELDI-dagene fokuserte på pilotprosjekter i CINELDI. Det inkluderte presentasjon av pilotprosjekter hvor planlegging allerede har startet, og diskusjon om mulige fremtidige pilotprosjekter.

Følgende pilotprosjekter (under planlegging) ble presentert:

• Smart cable guard og vernkonsept i smartgrid-lab (Hafslund Nett)
• Fremtidens digitale nettstasjon (ABB)
• Skagerak Energilab (Skagerak Nett)

Diskusjoner om pilotprosjekter og resultat fra gruppearbeid er viktige resultater fra CINELDI-dagene og vil brukes videre allerede i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsplan for 2018.

Gjesteblogger: Hanne Bjugstad, Elverum Vekst

Er det post it-lapper i forskjellige farger som skal endre verden? For alle som noen gang har godtatt en møteinnkalling med overskriften workshop, kan det kanskje føles sånn.

Dedikert kompetanse på kommunikasjon

I november samlet NTNU og SINTEF Byggforsk partnere i FME ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) til sitt årlige seminar. Forskningssenteret er en videreføring av ZEB, der målet er å videreføre erfaringene fra tidligere forskning på bygg til å utvikle bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser. Noe annet som er nytt, er at senteret har rekruttert dedikert kompetanse på kommunikasjon og koordineringsarbeid.

• Les om SINTEFs ekspertise innen energieffektivisering av bygg

Dette er viktig. I tillegg til ambisiøse mål for forskningen, skal senteret utvikle sju såkalte pilotområder fordelt ut over Norge. De skal samarbeide med leverandører av morgendagens produkter og teknologi, optimalisere lokale energisystemer og mye mer. Mens partnerne diskuterte arbeidsplanen for dette i en kjeller i Trondheim på nevnte seminar, satt selve brua mellom dem og folk flest i 1. etasje og skreiv ideer på post it-lapper.

Rundt 15 kommunikatører fra blant annet Statsbygg, FutureBuilt, NTNU, SINTEF, Steinkjer kommune og NVE diskuterte hvordan vi kan få mest ut av hverandre for å nå ut til folk om denne forskningen som er enestående i verdenssammenheng.

Videre i samme retning

En av utfordringene med å bremse klimaendringene, er at ett individ ikke kan gjøre store forskjellen, men at vi må ned på individnivå for å få til en endring. Å utvikle områder uten negativt utslipp av skadelige klimagasser, krever noe av oss som enkeltpersoner. Det krever at vi tenker nytt rundt samfunnsplanlegging, byggeri, transport og energi for å nevne noe. Veien fra å utvikle ett bygg til et område inkluderer automatisk mange flere mennesker.

FME ZENs suksess kan ikke måles i utslippsreduksjon alene, men i hvilken grad vi klarer å skape nullutslippsområder som er trivelige å bo eller jobbe i.

Dette er ikke nødvendigvis motstridende, men for å komme dit må folk først forstå hva vi gjør og hvorfor dette er viktig. Det er her post it-lappene kommer inn, eller enda viktigere: De 15 menneskene som startet dagen med å presentere seg selv, men som reiste med ny inspirasjon og konkrete avtaler for oppfølging.

For meg som jobber med kommunikasjonen rundt ett av FME ZENs sju pilotområder, Ydalir i Elverum, er dette grunnleggende for å lykkes.

Vi vet at vi er del av noe større med økende globalt fokus, der Paris-avtalen fungerer som eksempel. Men endringen må gjøres relevant, konkret og håndterbar, for at folk skal engasjere seg.

Hvorfor skal noen bo i et ZEN-område, bygge på en måte de ikke har gjort før, eller installere solceller på taket? I arbeidet med å gjøre dette relevant, er nettverket vi får som del av FME ZEN viktig. Resultatene fra arbeidet i FME ZEN kan bidra til å endre verden. Å samarbeide om kommunikasjonen gir oss et felles språk som forklarer hvorfor og hvordan vi gjør en forskjell. Nå snakker vi!

For fjerde gang samlet Klimamarin engasjerte næringsaktører til diskusjon om utfordringer og muligheter klimaendringene gir sjømatnæringa.

Statssekretær i NFD, Veronica Åsheim, åpnet konferansen med å presisere at klimaambisjonene for sjømatnæringa er felles for regjering og næring. Hun trakk fram at både fiskeflåten og havbruksnæringa jobber raskere enn politikere med omstilling fordi de jobber mot et marked som etterspør bærekraftige og klimavennlige produkter.

Hun roste de innovative kreftene som har ført til at fiskeflåten har redusert sine klimagassutslipp med 42% siden 2004, samtidig som hun etterlyste innovasjon på mange flere områder; – Vi kan ikke si oss fornøyd med å utvikle én ny teknologi fordi utfordringene vi står ovenfor er så sammensatte. Det er bra at vi har fått den elektriske sjarken Karoline, men Karoline er bare en båt – vi trenger flere slike løsninger.

Fisken følger varmere strømmer

I tillegg til politikere og næringsaktører, samler Klimamarin ulike forskningsmiljø for å sette dagsorden. Først ut var Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet som viste hvordan fiskearter forflytter seg når havene blir varmere.

HI ga tidligere i år ut en rapport hvor de analyserte gytefeltene langs kysten vår. De siste 40-50 årene har flere fiskearter flyttet nordover og vi har fått flere kommersielle fiskearter i den norske delen av nordsjøen.

Det er grenser for hvor langt fisken flytter

Helårsspisende fiskearter som flytter nordover, vil etter hvert komme til områder hvor det er mindre dagslys og det bare finnes våroppblomstrende mat. –Ujevn tilgang til mat vil gi en grense for hvor gode levekår invaderende arter får, fortalte Sundby. Selv om arter har stor evnet til å tilpasse seg nye miljø, tror forskeren at de menneskeskapte klimaendringene vil få en raskere effekt på naturen slik at arter ikke rekker å tilpasse seg.

Hva skjer når havet blir varmere

– Vi har gode modeller for hva som skjer på land når temperaturen stiger, men hva skjer med havet, spurte Ingrid Ellingsen fra SINTEF Ocean da hun presenterte en studie med modeller av hvordan temperaturendringer i lofoten kan påvirke planktonproduksjon.

Den globale temperaturøkningen er ikke jevnt fordelt, men øker mer mot polområdene. Vi vet at havtemperaturene også vil øke, men vi har ikke nok kunnskap om hvordan kystområdene vil påvirkes.

Økte havtemperaturer påvirker adferden til plankton

I modellen som Ellingsen har brukt, er fysiske og biologiske modellsystem koblet sammen, noe som gjør at de kan vise hvordan fysiske endringer i havet endrer forflytning av blant annet plankton. Når de fysiske modellene ble endret med økt temperatur, viste de at plankton endret sin adferd.

Calanus, som er en temperaturfølsom art, vil antageligvis oppholde seg kortere tid i øvre vannlag og bli beitet mindre på. Det vil kanskje føre til økt volum av Calanus, men det vil også gi mindre mat til torsken fordi den ikke får tilgang på calanus i samme områder som tidligere.

SINTEF og NGI har nettopp begynt arbeidet i et CLIMIT Forskerprosjekt med tittel: «SPHINCSS – Stress Path and Hysteresis effects on Integrity of CO2 Storage Sites». Vi vil undersøke potensielle mekanismer som fører til økte spenninger i og rundt lagringsreservoaret for CO2.

• Les om vår ekspertise på Geomechanics for CCS

Laboratorietesting og numerisk modellering

Som prosjektnavnet tilsier, så er historikken også viktig, og man forventer forskjellige spenningsmønstre for et oljereservoar som ble tømt og fylt på nytt med CO2, enn for en jomfruelig gjennomtrengelig formasjon med porene fylt med saltvann. Prosjektet vil inneholde laboratorietesting og numerisk modellering, med en post-doc i spissen, Nicolaine Agofack.

I tillegg til SINTEF og NGI, så deltar Ecole des Ponts i Paris, Curistec i Lyon og Lawrence Livermore National Laboratory i California. Alle partnere er verdenskjente forskningsinstitusjoner innen bergmekanikk, bergartsfysikk og geokjemi.

Enkel og genial

Å reversere de vanlige operasjonene knyttet til olje og gassutvinning virker som en selvfølge, når det gjelder lagring av CO2.

Ideen er både enkel og genial: hydrokarboner er blitt funnet og utvunnet nettopp fordi geologien har gjort jobben sin, og forsikret forsegling av reservene dypt i undergrunnen gjennom millioner av år.

Derfor kan vi enkelt reversere prosessen og hjelpe klima ved å fort bli kvitt CO2 i atmosfæren ved å lagre gassen i undergrunnen for all evighet. Og det er nettopp dette som er blitt gjort med stor suksess av Statoil på Sleipner-feltet i mer enn 20 år.

Så hvorfor trengs det fremdeles mer forskning på CO2-lagring?

Sett fra bergmekanikk sitt perspektiv, så finner vi to grunner til å fortsette forskningen:

• Sleipner og alle andre lagringspilotene rundt om i verden er småskalaoperasjoner
• for å utgjøre en forskjell og bidra til Paris-avtalens mål, så trengs mye større lagringsinitiativer

Utvikling av modeller

I fremtidige kommersielle operasjoner, vil man injisere fra mange brønner i store formasjoner og sikte på å maksimere volumene, noe som tilsier at det blir mer krevende å forsikre seg at ingen lekkasjer oppstår.

Den andre grunnen er at ikke alle injeksjonspilotene gikk som forventet:

• på Snøhvit-feltet ble det observert økende poretrykk som ikke var i samsvar med modellene og injeksjonen måtte stanses pga oppsprekkingsrisiko
• på In-Salah feltet i Algerie skjedde nettopp dette, med målbar oppheving av overflaten direkte over lagringsreservoaret
• i Decatur-piloten i Illinois ble det registrert stor (men ufarlig) mikroseismisk aktivitet, langt i forveien til selve CO2-fronten, osv.

Disse hendelsene peker på at modellene våre fremdeles ikke klarer å forutsi hele bildet i undergrunnsoperasjoner.

Statoil sitter som observatør og rådgiver i prosjektet, og vi har fått donert skifer kjernemateriale som er disse dagene under testing både i Oslo og Trondheim. Kjernen er tatt fra Draupne formasjonen, som er en takbergart i området som inkluderer Smeaheia feltet. Smeaheia blir lagringsstedet i den nasjonale piloten hvor hele CO2-håndteringskjeden blir testet (CCS: CO2 capture and storage). Piloten inkluderer fangst fra opptil 3 industrikilder, skip og rørtransport samt lagring offshore.

NGI bruker sin unike skjærboks til å teste lekkasjerisikoen som funksjon av spenning på en naturlig sprekk i Draupne skiferen.

SINTEF vil gjennomføre:

• kompresjonstester på små prøver der vi ønsker å dokumentere potensielle styrke og stivhetsendringer etter eksponering til CO2.
•  kryptester, hvor man ser på langsom deformasjon ved uendrede spenningstilstand (kryp).

Disse testene har som ambisjon å teste hvorvidt eventuelle sprekker i skiferen (og da lekkasjeveier oppover) kan heles av seg selv med økt kryp under kontakt med CO2.